Most Loved TracksNo loved tracks found...
Music Video LinksArtist BiographyAvailable in:

Det startet på en julerockkonsert i Tønsberg i 1989. Alex Møklebust og Sverre Økshoff hadde satt sammen et band de kalte Klisne Seigmenn, og selv som uferdig gruppe utklasset de resten av kveldens artister, ifølge lokalavisen dagen etter. I 1990 kom Marius Roth Christensen på gitar, Kim Ljung på bass og Noralf Ronthi på trommer, og besetningen som skulle definere norsk rock gjennom et tiår var komplett. EP-en Pluto kom i 1992 på eget selskap, men det var Total i 1994 — produsert av Sylvia Massy, kjent for sitt arbeid med Tool — som feide landet. Albumet ble senere kåret til et av Norges hundre beste gjennom tidene. Metropolis i 1995 gikk rett til topps på VG-lista, gikk til platina og vant Spellemannpris, og Seigmen var plutselig det første undergrunnsbandet fra 90-tallet som ble folkeeie. Etter Radiowaves i 1997 og en avskjedskonsert på Rockefeller i 1999 var det over. Møklebust, Ljung og Ronthi dannet Zeromancer, og det kunne vært slutten. Men Seigmen gjenoppsto i Dødens Dal i Trondheim i 2005, ble det første norske rockebandet på den nye Operaen i 2008, og overrasket alle med comebackalbumet Enola i 2015. I 2024 annonserte de en trippel albumutgivelse — Resonans, Dissonans og Substans — et prosjekt som bekrefter at bandet fortsatt har noe ugjort.
Musikken er vanskelig å sette i én bås, og det har alltid vært poenget. Seigmen kalte det selv «massive plutonic gothcore» — en blanding av tung, repetitiv grungeriff, melankolske melodier, ambiens, synthlag og tekster om filosofi, religion og eksistens. Medlemmene brakte vidt forskjellige preferanser til bordet, fra hardcore og prog til synthpop, og resultatet var en lyd som ikke lignet noe annet i Norge. Låter som «Metropolis», «Mesusah» og «Sort tulipan» er blitt tidløse i norsk rock — tunge og grandiose, men med en fengende melankoli som går rett i hjertet.
Live har Seigmen alltid vært i en egen klasse. Allerede på 90-tallet ble de regnet som Norges beste liveband, og de sjeldne comebackkonsertene har bare forsterket myten. Operakonserten i 2008 er blitt stående som et av de mest ikoniske øyeblikkene i norsk rockhistorie. Seigmen er et band som aldri har gjort ting halvveis — enten er de helt borte, eller helt til stede.
Wide Thumb
Clearart
Fanart


Banner
User Comments